Innledningen var svært lovende. Avslutening etter bare 20 sekunder og påfølgende hjørnespark. Men det ble mer en krampetrekning enn et bilde på hvordan første omgang skulle se ut. Hjemmelaget festet fort grepet på Briskeby. De klarte allikevel ikke å spille seg til de største sjansene. Den skulle komme til Sandnes Ulf etter rundt 20 minutter. Chris Sleveland, for anledningen høyre kant, slo et nydelig innlegg fra siden sin. Inne i 16-meteren stod Södlund umarkert. Midtbanespilleren hadde ikke stilt inn siktet og ballen havnet like utenfor.

Det var Kjetil Rekdals menn som skulle få hull på byllen. Målvakt Aslak Falch traff godt på årstiden, men midt i en kamp er det sjelden lurt å dra på bærtur. Moses møtte innlegget på pannebrasken og sendte vertene opp i ledelsen. Denne skulle holde seg inn til pause.

Kampen var langt fra over for vår del. Og starten av andre omgang bar bud om at de lyseblå, for anledningen i burgunder, ville ha med seg noe hjem til Sandnes. Men heller ikke i denne omgangen var det nok trøkk i tacklingene. Spillet satt ikke slik som mot Grorud og det var flere personlige feil. Eriksen fikk sin sjanse, samme gjorde Grødem og Sande. Effektiviteten manglet. Målene uteble. Og da sønnen til denne helgens mest omtalte skikkelser, Markus Solbakken, kontret inn en nydelig scoring, ble det også enden på visa. Ham-Kam fikk en etterlengtet seier. Vi må nok en gang ta turen slukøret hjem til Sandnes uten poeng.

Til Stavanger Aftenbladet sa en noe frustert Landro følgende etter kampen: – Vi måtte opp i presset, vi måtte duellere, vi måtte høyne intensiteten. Det bedret seg etter pause, HamKam skapte ikke mye, men det hjalp ikke, sier treneren som forstår at folk undres over at laget varierer så mye.

– Hva skjer på en uke - fra årsbeste mot Grorud til et stort tilbakefall mot HamKam?

– Vi møtte en annen type motstander, men klart vi burde klart å bygge bedre på prestasjonen mot Grorud, medgir Steffen Landro.